Aksjesparekonto – Utsett skatten og spar penger

Aksjesparekonto (ASK) spareordning som er spesielt egnet for deg som vil investere i aksjemarkedet over lengre tid.

Eksempel på skatt i aksjesparekonto

1. Setter inn 300.000 kroner i aksjesparekontoen.
2. Investerer hele beløpet i indeksfond, aksjefond og egenkapitalbevis.
3. Gjør et uttak på 400.000 kroner, som dermed utløser skatt.
4. Betaler 29.948 kroner i skatt av gevinsten:

Uttak: 400.000 kr Skjermingsfradrag: -2.100 (0,7 % av 300.000 kr) Innskudd: -300.000 kr Gevinst før skatt: 97.900 kr Skatt: -29.948 kr (30,59 %) Gevinst etter skatt: 67.592 kr

Fordeler med aksjesparekonto:

• Du kan bytte fond uten å skatte av gevinsten, og dermed utnytte rentes rente-effekten av utsatt skatt (se eksempel).
• Du opparbeider deg årlig skjermingsfradrag.
• Du kan når som helst ta ut innskutt beløp skattefritt.

og ulempene:

• Børsnoterte fond må bestå av 80 % aksjer eller mer.
• Aksjer som ikke er hjemmehørende i EØS kan ikke plasseres i aksjesparekontoen.
• Du opparbeider ikke renter på kontanter du har stående på kontoen.

Den første ulempen gjør det ikke mulig å spare i de fleste kombinasjonsfond, ettersom andelen av aksjer gjerne er lavere enn 80 %.

Hvis ikke kunne man redusert risikoen etter hvert som man nærmet seg pensjonsalder, ved å for eksempel redusere andelen plassert i aksjer, og øke andelen plassert i renter, uten å måtte realisere gevinsten.

Den andre ulempen gjør at man ikke kan investere direkte i enkeltaksjer som Facebook, Apple og Microsoft, siden de tilhører USA. Men det du kan gjøre er å plassere aksjefond som har Facebook og andre aksjer utenfor EØS i sin portefølje, så lenge aksjefondet er hjemmehørende i EØS.

Den tredje ulempen er at myndighetene har bestemt at renten i aksjesparekonto skal være 0 %. Det gjør at du ikke opparbeider deg renter på kontanter du har stående på kontoen. Denne ulempen kan enkelt minimeres ved å selge og kjøpe aksjer innenfor et kort tidsrom – eventuelt ta ut kontanter som ikke investeres.

Beste aksjesparekonto

For å avgjøre hvilken aksjesparekonto som er best, har vi sett på følgende følgende:

• Kostnader til selve kontoen
• Flyttegebyr
• Utvalg av fond og aksjer
• Fondsgebyrer

I vår helhetsvurdering er det aksjesparekontoen i Sbanken kommer best ut.

Sbanken har ingen gebyrer på kontoen og heller ingen flyttegebyr. De har over 470 ulike fond tilgjengelig, som er blant markedets største utvalg. I tillegg har banken en lav kurtasje på aksjehandel (0,05 %) og et lavt forvaltningsgebyr på fondene (fra 0,12 %).lave fondsgebyrer.

Andre banker som scorer høyt i vår vurdering er Nordnet og DNB.

Eksempel på rentes rente-effekten av utsatt skatt

Per har andeler verdt én million kroner stående i et aksjefond, hvor 600.000 kroner er ren gevinst. Han ønsker seg lavere risiko, og vil dermed flytte over pengene til et indeksfond.

Uten aksjesparekonto

Anskaffelseskostnad: -400.000 kr Salg av andeler: 1.000.000 kr Gevinst før skatt: 600.000 kr Skatt: 600.000 * 30,59 % = 183.540 kr (lagt til oppjusteringsfaktor på 1,33 %) Beløp som plasseres i indeksfond: 816.460 kr

Verdi i indeksfond etter 15 år (gitt 7 % årlig avkastning): 2.252.638 kr

Anskaffelseskostnad: -816.460 kr Salg av andeler i indeksfond: 2.252.638 kr Gevinst før skatt: 1.436.178 kr Skatt: 1.436.178 * 30,59 % = 439.327 kr Gevinst etter skatt: 996.851 kr

Med aksjesparekonto

Anskaffelseskostnad: -400.000 kr Salg av andeler: 1.000.000 kr Gevinst før skatt: 600.000 kr Skatt: 0 Beløp som plasseres i indeksfond: 1.000.000 kr

Verdi i indeksfond etter 15 år (gitt 7 % årlig avkastning): 2.759.031 kr

Anskaffelseskostnad: -1.000.000 Salg av andeler i indeksfond: 2.759.031 Gevinst før skatt: 1.759.031 kr Skatt: 1.759.031 * 30,59 % = 538.088 kr Gevinst etter skatt: 1.220.943 kr

Med aksjesparekonto utsetter Per å betale 183.540 kroner i skatt og lar heller disse pengene reinvesteres til å generere enda mer avkastning, kjent som rentes-rente. Resultatet etter 15 år er at Per sitter igjen med litt over 224.000 kroner mer som følge av utsatt skatt (gitt at skattesatsen er uendret).

Slik beregnes skjermingsfradraget

Grunnlaget for skjermingsfradrag er månedens laveste innskuddssaldo på kontoen i løpet av året.

Eksempel 1 - Flere innskudd i løpet av året:

Februar: 10.000 kr i innskudd April: 50.000 kr i innskudd September: 5.000 kr i innskudd

Laveste innskuddssaldo i løpet av året er 10.000 kr. Det gir et skjermingsfradrag på: 10.000 * 0,7 % (2018-sats) = 70 kroner.

Eksempel 2 – Flytte verdier fra konto til ny konto

Januar: 500.000 kr Februar: 100.000 kr

Laveste innskuddssaldo i løpet av året er 100.000 kroner, noe som kunne vært unngått om det ble gjort en samlet overføring. For å ikke gå glipp av skjermingsfradrag lønner det seg å flytte fondene i samme omgang. Skatteetaten anser overføringer innen en periode på 2 uker som en samlet overføring.