Trinnskatt

I 2016 erstattet trinnskatt det som tidligere het toppskatt. Navnebyttet skyldes ganske enkelt at første innslagspunktet er lav. Prosenten øker i takt med lønnen, med fire innslagspunkter fra 1,7 til 16,2 prosent.

Slik fungerer trinnskatten

I likhet med toppskatt, er trinnskatt en progressiv bruttoskatt på personinntekt. Det vil si at skattesatsen blir høyere når inntekten stiger, at skatten beregnes før eventuelle fradrag, og at skatten beregnes ut ifra lønn, pensjon og andre inntekter som faller inn under personinntekt.

Trinnskatten deles inn i fire trinn (Satser for 2021):

• Første innslagspunkt: 184.400 kroner - 1,7 %
• Andre innslagspunkt: 260.100 kroner - 4 %
• Tredje innslagspunkt: 651.250 kroner - 13,2 % (11,2 % for bosatte i Troms og Finmark)
• Fjerde innslagspunkt: 1.021.550 kroner - 16,2 %

Eksempel på beregning av trinnskatt

Nedenfor ser du et eksempel på hvordan trinnskatten kan beregnes. Merk deg at kapitalinntekter og rentekostnader ikke påvirker beregningene.

• Lønn: 1.100.000 kroner

• Kapitalinntekter: 5.000 kroner

• Rentekostnader: 20.000 kroner

• (260.100-184.400) * 0,017 = 1.287

• (651.250-260.100) * 0,04 = 15.646

• (1.021.550-651.250) * 0,132 = 48.880

• (1.100.000-1.021.550) * 0,162 = 12.709

Trinnskatt totalt = 1.287 + 15.646 + 48.880 + 12.709 = 78.522 kroner (utgjør 7,1 % av lønnen)

Dette utgjør trinnskatten i ulike inntektstrinn

Lønn	Trinnskatt	Trinnskatt i prosent av lønn
100.000 kr	0 kr	0 %
300.000 kr	2.883 kr	0,96 %
500.000 kr	10.883 kr	2,17 %
700.000 kr	23.369 kr	3,3 %
900.000 kr	49.768 kr	5,5 %
1.100.000 kr	78.522 kr	7,1 %

Formålet med trinnskatt

Formålet med innføringen av trinnskatten er å stimulere til arbeid ved at marginalskatten på arbeid reduseres, kombinert med lavere sats på alminnelig inntekt. Trinnskatten har som oppgave å dekke inn provenytapet som følge av en lavere skattesats på alminnelig inntekt (fra 27 % til 24 %). Det forventes at trinnskatten gir 17,5 milliarder kroner i inntekter til staten i år 2016. Ifølge Finansminister Siv Jensen, fører endringene til at 9 av 10 får skattelette eller uendret skatt.

Beregning av skatt etter 2015-reglene sammenlignet med 2016-reglene

Nedenfor beregner vi skatten etter skattereglene i 2015 og 2016 skatteregler og sammenligner endringene.

Det tas utgangspunkt i følgende tall:

• Lønnsinntekter: 600.000 kroner
• Renteinntekter: 20.000 kroner
• Renteutgifter: 15.000 kroner

2015:

Skatt på alminnelig inntekt for personer: 27% Trygdeavgift av personinntekt: 8,2% Minstefradrag øvre grense: 89.050 kroner Personfradrag klasse 1: 50.400 kroner Toppskatt med to nivåer Beregning av skatt:

Lønn: 600.000 kroner Renteinntekter: 20.000 kroner Bruttoinntekt = 620.000 kroner Renteutgifter: 15.000 kroner Minstefradrag: 89.050 kroner Alminnelig inntekt = 515.950 Personfradrag: 50.400 kroner Grunnlag for beregning av skatt på alminnelig inntekt = 465.550 kroner Skatt på alminnelig inntekt = 125.698,50 kroner Grunnlag for beregning av trygdeavgift = 620.000 kroner Toppskatt: 4.450,50 kroner Skatt på personinntekt = 55.290,50 kroner

Skatt totalt = 180.989 kroner. Dette utgjør 30,2% av lønnen.

2016:

Skatt på alminnelig inntekt for personer: 25% Trygdeavgift av personinntekt: 8,2% Minstefradrag øvre grense: 91.450 kroner Personfradrag klasse 1: 51.750 kroner Trinnskatt med fire nivåer Beregning av skatt:

Lønn: 600.000 kroner Renteinntekter: 20.000 kroner Bruttoinntekt = 620.000 kroner Renteutgifter: 15.000 kroner Minstefradrag: 91.450 kroner Alminnelig inntekt = 513.550 Personfradrag: 51.750 kroner Grunnlag for beregning av skatt på alminnelig inntekt = 461.800 kroner Skatt på alminnelig inntekt = 115.450 kroner Grunnlag for beregning av trygdeavgift = 620.000 kroner Trinnskatt = 9.777,14 Skatt på personinntekt = 60.617,14 kroner

Skatt totalt = 176.067,14 kroner. Dette utgjør 29,3 % av lønnen.

Ut ifra beregningene ovenfor er den totale skattekostnaden 4.922 kroner lavere med de nye satsene og skattereglene.