
Verdivurdering av aksjeselskaper – en introduksjon
Denne introduksjonen av verdivurderinger viser hvordan selskaper verdsettes – inkludert rammeverk, ulike modeller og teknikker og eksempler.

Denne artikkelen inneholder enkle forklaringer og eksempler på beregninger av nåverdi.
Annonse

Testvinner 2026
Morrow Bank kredittkort
Låneeksempel: Eff. rente 28,77 %, 12 000 kr o/12 mnd, kost 1 726 kr, tot. 13 726 kr.
Nåverdimetoden er en enkel og hensiktsmessig metode for å vurdere investeringer.
Det blir brukt som lønnsomhetsanalyse til å se om en investering er lønnsom eller ikke – vi diskonterer fremtidige kontantstrømmer til dagens verdi.
Denne artikkelen inneholder enkle forklaringer og eksempler på beregninger av nåverdi. Det inkluderer også nedlastbar fil i Excel, samt fremgangsmåten på Texas Instruments BA II Plus-kalkulator.
Nåverdimetoden er en lønnsomhetsanalyse som brukes til å se om en investering er lønnsom eller ikke. Det blir gjort ved å diskontere fremtidige kontantstrømmer til dagens verdi.

Ved ubegrenset tilgang på kapital er regelen:
Netto nåverdi ≥ 0 (lønnsom) Netto nåverdi < 0 (ulønnsom)
Hvis tilgangen på kapital er begrenset velges investeringen med høyest netto nåverdi.
Diskonteringsrenten er avkastningskravet justert for risiko.
Avkastningskravet er den laveste avkastningen en aksepterer for at investeringen skal bli lønnsom. For å fastsette avkastningskravet kan man se på lignende investeringer som man har tilgang til og dens forventede avkastning. Renten kan også fastsettes etter kapitalverdimodellen.
Nåverdimetoden forutsetter at vi kjenner til investeringsutgiften, kontantstrømmen, levetiden og avkastningskravet. Men hvor ofte har du ikke hørt om et prosjekt som overskrider budsjettet? Eller at prosjektet har tatt lenger tid enn planlagt? Det samme gjelder for forventede innbetalinger; det kan bli lavere enn først antatt.
I tillegg kan renten endres underveis i prosjektets levetid, eller at oppstår andre hendelser som påvirker avkastningskravet. Det gjør at netto nåverdi på investeringen blir betydelig ulik fra beregningene.
Mye av usikkerheten kan «løses» ved å gjenspeile det i avkastningskravet. Det kan også være en fordel å sette opp ulike scenarioer med tilhørende sannsynlighet, for eksempel lav (20 %), middels (60 % og høy (20 %), for så å beregne forventet netto nåverdi.
Du vurderer å investerer 100.000 kroner i et prosjekt, med en levetid på tre år. Det er forventes at prosjektet utbetaler 50.000, 60.000, 70.000 kroner for henholdsvis år 1,2 og 3. Avkastningskravet er beregnet til 10 prosent. Er investeringen lønnsom?
For å få oversikt er det lurt å sette inn ut- og innbetalingene inn i en kontantstrømoppstilling:
Here is the markdown version of the data:
| Nå | År 1 | År 2 | År 3 | |
|---|---|---|---|---|
| Investeringsutgift | -100.000 | 0 | 0 | 0 |
| Utbytte | 0 | 50.000 | 60.000 | 70.000 |
Investeringen er lønnsom siden nåverdien er større eller lik 0.
Fremgangsmåte for Excel:
Klikk her for å laste ned mal på netto nåverdi beregning (inkludert XNPV) i Excel.
Fremgangsmåte for Texas Instruments BA II Plus:
De fleste investeringer innebærer en kostnad i begynnelsen, for så å motta en eller flere innbetalinger på et senere tidspunkt. Tidspunktet på når innbetalinger oppstår påvirker nåverdien. Vi deler tidens kostnader inn i følgende:
Eksempel:
| Avkastningskrav = 10 % | Case A | Case B |
|---|---|---|
| Nå | -100.000 | -100.000 |
| År 1 | 50.000 | 10.000 |
| År 2 | 40.000 | 20.000 |
| År 3 | 30.000 | 30.000 |
| År 4 | 20.000 | 40.000 |
| År 5 | 10.000 | 50.000 |
| Netto nåverdi | 20.921 | 16.526 |
Selv om det blir utbetalt like mye i Case A og B, har førstnevnte en høyere nåverdi siden de høyeste utbetalingene skjer tidligere i prosjektets levetid.
Hva er forskjellen på netto nåverdi og nåverdi?
Nåverdi er kontantstrømmene i dagens verdi. Netto nåverdi er også kontantstrømmene i dagens verdi, men fratrukket investeringsutgiften (C0).
Hva om ikke utbetalingene skjer på slutten av hvert år?
For enkelthetens skyld tar formelen utgangspunkt i at alle utbetalingene skjer i slutten av hvert år eller hver periode. I praksis vil det åpenbart ikke være slik.
Hvis utbetalingene skjer jevnt utover hele året:
Opphøyelsen i det andre året byttes ut fra 1 til 1,5, fra det tredje året fra 2 til 2,5 og så videre.
Hvis utbetalingene skjer på uregelmessige intervaller:

Eksempel:
=-500/((1+0.1)^((“1/1/2017”-“1/1/2017”)/365)) + 1000/((1+0.1)^((“2/1/2018”-“1/1/2017”)/365))

Denne introduksjonen av verdivurderinger viser hvordan selskaper verdsettes – inkludert rammeverk, ulike modeller og teknikker og eksempler.

To farmasøyter oppfant det som i årevis har vært verdens mest kjente brusmerker, Coca-Cola i 1886 og Pepsi-Cola i 1898. Det ble også starten på en langvarig konkurranse om hvem som skulle være markedsleder.

Investere alt på en gang, eller gradvis? Her sammenlignes de to ulike strategiene, og du ser hvilken som ville gitt høyest avkastning, samt høyest risikojustert avkastning.

Se hvordan en årsrapport er bygd opp og hvordan du benytter årsregnskapet til å få en god forståelse over selskapets utvikling og situasjon.